I sammenheng med maskinlæring, spesielt når man diskuterer de første trinnene som er involvert i et maskinlæringsprosjekt, er det viktig å forstå mangfoldet av aktiviteter man kan engasjere seg i. Disse aktivitetene utgjør ryggraden i utvikling, opplæring og implementering av maskinlæringsmodeller , og hver tjener et unikt formål i prosessen med å transformere rådata til praktisk innsikt. Nedenfor er en omfattende liste over disse aktivitetene, ledsaget av forklaringer for å belyse deres roller innenfor maskinlæringspipelinen.
1. Innsamling av data : Dette er det grunnleggende trinnet i ethvert maskinlæringsprosjekt. Datainnsamling innebærer å samle inn rådata fra ulike kilder, som kan inkludere databaser, nettskraping, sensordata eller brukergenerert innhold. Kvaliteten og mengden av data som samles inn påvirker direkte ytelsen til maskinlæringsmodellen. For eksempel, hvis man bygger en modell for å forutsi boligpriser, kan data samles inn fra eiendomsoppføringer, historiske salgsopptegnelser og økonomiske indikatorer.
2. Dataklargjøring: Når data er samlet inn, må de klargjøres for analyse. Dette trinnet innebærer å rense dataene for å fjerne støy og feil, håndtere manglende verdier og transformere data til et passende format. Dataforberedelse inkluderer også funksjonsteknikk, der nye funksjoner lages fra eksisterende data for å forbedre modellytelsen. For eksempel, i et datasett med kundetransaksjoner, kan man lage en funksjon som representerer den gjennomsnittlige transaksjonsverdien per kunde.
3. Dataforskning: Også kjent som utforskende dataanalyse (EDA), innebærer dette trinnet å analysere dataene for å avdekke mønstre, relasjoner og innsikt. Datavisualiseringsverktøy og statistiske teknikker brukes for å forstå datafordelingen, oppdage anomalier og identifisere korrelasjoner. Denne aktiviteten hjelper deg med å ta informerte beslutninger om dataforbehandling og funksjonsvalg. For eksempel kan plotte histogrammer eller spredningsplott avsløre distribusjonen av data og potensielle uteliggere.
4. Modellvalg: I dette trinnet velges de riktige maskinlæringsalgoritmene basert på problemet og arten til dataene. Valg av modell er kritisk, da ulike algoritmer har varierende styrker og svakheter. For klassifiseringsproblemer kan man vurdere beslutningstrær, støttevektormaskiner eller nevrale nettverk. For regresjonsoppgaver kan lineær regresjon eller tilfeldige skoger være egnet. Modellvalgsprosessen innebærer ofte å sammenligne flere modeller for å finne den som passer best til dataene.
5. Modelltrening: Når en modell er valgt, må den trenes ved hjelp av de forberedte dataene. Modelltrening innebærer å justere modellparametrene for å minimere feilen mellom de forutsagte og faktiske resultatene. Dette oppnås vanligvis gjennom optimaliseringsteknikker som gradientnedstigning. Under trening lærer modellen mønstre og relasjoner i dataene. For eksempel, å trene et nevralt nettverk innebærer å justere vektene og skjevhetene til nettverket for å minimere tapsfunksjonen.
6. Modellevaluering: Etter trening må modellens ytelse evalueres for å sikre at den generaliserer godt til usynlige data. Dette gjøres ved hjelp av et eget validerings- eller testdatasett som ikke ble brukt under trening. Vanlige evalueringsberegninger inkluderer nøyaktighet, presisjon, tilbakekalling, F1-score for klassifiseringsoppgaver og gjennomsnittlig kvadratfeil eller R-kvadrat for regresjonsoppgaver. Evaluering av modellen hjelper til med å identifisere problemer som overfitting eller underfitting, der modellen enten presterer for godt på treningsdata, men dårlig på nye data, eller ikke klarer å fange opp de underliggende trendene i dataene.
7. Modellutplassering: Det siste trinnet innebærer å distribuere den trente og evaluerte modellen i et produksjonsmiljø der den kan lage spådommer om nye data. Implementering kan gjøres på ulike måter, for eksempel å integrere modellen i en nettapplikasjon, distribuere den som en REST API eller bygge den inn i en mobilapp. Kontinuerlig overvåking er avgjørende for å sikre at modellen forblir nøyaktig over tid, ettersom data fra den virkelige verden kan endre seg, noe som fører til modelldrift.
Utover disse kjerneaktivitetene er det flere spesialiserte oppgaver innen maskinlæring som er verdt å nevne:
- Klassifisering: Denne aktiviteten innebærer å tilordne etiketter til inndata basert på lærte mønstre. Klassifiseringsoppgaver er utbredt i ulike applikasjoner, for eksempel spamdeteksjon, sentimentanalyse og bildegjenkjenning. For eksempel klassifiserer et spamdeteksjonssystem e-poster som enten spam eller ikke spam basert på funksjoner som avsenderadresse, e-postinnhold og metadata.
- Regresjon: Regresjonsoppgaver innebærer å forutsi en kontinuerlig utdatavariabel basert på inndatafunksjoner. Dette brukes ofte i applikasjoner som å forutsi boligpriser, aksjemarkedstrender eller salgsprognoser. Målet er å modellere forholdet mellom de uavhengige variablene og den kontinuerlige avhengige variabelen.
- Gruppering: Clustering er en uovervåket læringsteknikk som brukes til å gruppere lignende datapunkter sammen. Det er nyttig for å oppdage underliggende mønstre eller strukturer i data uten forhåndsdefinerte etiketter. Anvendelser av clustering inkluderer kundesegmentering, bildekomprimering og avviksdeteksjon. K-midler og hierarkisk klynging er populære algoritmer for denne oppgaven.
- Dimensjonsreduksjon: Denne aktiviteten innebærer å redusere antall inngangsvariabler eller funksjoner i et datasett, samtidig som dets essensielle egenskaper bevares. Teknikker for dimensjonsreduksjon, slik som Principal Component Analysis (PCA) og t-Distributed Stokastic Neighbor Embedding (t-SNE), brukes til å forenkle modeller, redusere beregningstiden og redusere dimensjonalitetens forbannelse.
- Anomali Deteksjon: Anomalideteksjon er prosessen med å identifisere sjeldne eller uvanlige mønstre i data som ikke samsvarer med forventet atferd. Dette er spesielt nyttig ved svindeldeteksjon, nettverkssikkerhet og feildeteksjon. Teknikker som isolasjonsskoger og autoenkodere brukes ofte til å oppdage anomalier.
- Forsterkningslæring: I motsetning til overvåket og uovervåket læring, involverer forsterkende læring treningsmodeller for å ta sekvenser av beslutninger ved å samhandle med et miljø. Modellen, eller agenten, lærer å oppnå et mål ved å motta tilbakemelding i form av belønning eller straff. Anvendelser av forsterkende læring inkluderer spilling, robotikk og autonom kjøring.
- Natural Language Processing (NLP): NLP omfatter en rekke aktiviteter knyttet til samspillet mellom datamaskiner og menneskelig språk. Dette inkluderer oppgaver som tekstklassifisering, sentimentanalyse, språkoversettelse og navngitt enhetsgjenkjenning. NLP-modeller utnytter ofte teknikker som tokenisering, stemming og bruk av ferdigtrente språkmodeller som BERT eller GPT.
Disse aktivitetene representerer det mangfoldige spekteret av oppgaver som utøvere engasjerer seg i når de jobber med maskinlæring. Hver aktivitet krever en dyp forståelse av de underliggende prinsippene og teknikkene for å effektivt designe, implementere og distribuere maskinlæringsløsninger. Ved å mestre disse aktivitetene kan man utnytte kraften til maskinlæring for å løse komplekse problemer og drive innovasjon på tvers av ulike domener.
Andre nyere spørsmål og svar vedr EITC/AI/GCML Google Cloud Machine Learning:
- Hvor viktig er Python eller andre programmeringsspråkkunnskaper for å implementere ML i praksis?
- Hvorfor er trinnet med å evaluere ytelsen til en maskinlæringsmodell på et separat testdatasett viktig, og hva kan skje hvis dette trinnet hoppes over?
- Hva er den sanne verdien av maskinlæring i dagens verden, og hvordan kan vi skille dens genuine innvirkning fra ren teknologisk hype?
- Hva er kriteriene for å velge riktig algoritme for et gitt problem?
- Hvis man bruker en Google-modell og trener den på sin egen instans, beholder Google forbedringene som er gjort fra treningsdataene?
- Hvordan vet man hvilken ML-modell man skal bruke før man trener den?
- Hva er en regresjonsoppgave?
- Hvordan kan man bytte mellom Vertex AI og AutoML-tabeller?
- Er det mulig å bruke Kaggle til å laste opp økonomiske data og utføre statistiske analyser og prognoser ved å bruke økonometriske modeller som R-squared, ARIMA eller GARCH?
- Kan maskinlæring brukes til å forutsi risiko for koronar hjertesykdom?
Se flere spørsmål og svar i EITC/AI/GCML Google Cloud Machine Learning