Kontekstsensitive språk (CSL) er en klasse av formelle språk som er definert av kontekstsensitive grammatikker. Disse grammatikkene er en generalisering av kontekstfrie grammatikker, som tillater produksjonsregler som kan erstatte en streng med en annen streng, forutsatt at erstatningen skjer i en spesifikk kontekst. Denne klassen av språk er viktig i beregningsteori ettersom den er kraftigere enn kontekstfrie språk, men likevel mindre kraftfull enn rekursivt tallrike språk.
Spørsmålet om kontekstsensitive språk er gjenkjennelige av en Turing Machine er sentralt for å forstå mulighetene og begrensningene til beregningsmodeller. For å løse dette er det viktig å vurdere definisjonene og egenskapene til både kontekstsensitive språk og Turing-maskiner.
En Turing Machine er en abstrakt beregningsmodell som består av et uendelig bånd, et båndhode som kan lese og skrive symboler, og et begrenset sett med tilstander. Den opererer ved å gå mellom stater i henhold til et sett med regler basert på gjeldende tilstand og symbolet som leses. Turing-maskiner er kjent for sin evne til å simulere enhver algoritme, som er innkapslet i Church-Turing-oppgaven. Denne oppgaven antyder at enhver funksjon som kan beregnes algoritmisk kan beregnes av en Turing-maskin.
Kontekstsensitive språk er definert av kontekstsensitive grammatikker, som har produksjonsregler av formen αAβ → αγβ, der A er en ikke-terminal, og α, β og γ er strenger av terminaler og/eller ikke-terminaler. Nøkkelbegrensningen er at lengden på strengen på høyre side må være minst like lang som strengen på venstre side. Dette sikrer at språket som genereres ikke er sammentrekkende, noe som betyr at avledninger ikke kan redusere lengden på strenger.
Klassen av språk som gjenkjennes av Turing Machines er klassen av rekursivt tallrike språk. Et språk kan telles rekursivt hvis det finnes en Turing-maskin som vil akseptere hvilken som helst streng i språket og enten stoppe eller sløyfe på ubestemt tid på strenger som ikke er på språket. Kontekstsensitive språk er en undergruppe av rekursivt tallrike språk, noe som betyr at ethvert kontekstsensitivt språk kan gjenkjennes av en Turing-maskin.
For å demonstrere dette, bør du vurdere en Linear Bounded Automaton (LBA), som er en begrenset form for en Turing-maskin. En LBA er en ikke-deterministisk Turing-maskin med et bånd som er avgrenset av en lineær funksjon av inngangsstørrelsen. Denne begrensningen betyr at LBA ikke kan bruke mer tape enn nødvendig for å lagre inngangsstrengen og en begrenset mengde hjelpeinformasjon. Kontekstsensitive språk er nettopp klassen av språk som aksepteres av LBAer. Siden en LBA er en type Turing Machine, om enn med begrenset båndbruk, følger det at kontekstsensitive språk gjenkjennes av Turing Machines.
Denne gjenkjenningsevnen stammer fra det faktum at en Turing-maskin kan simulere en LBA. Selv om en LBA har begrensninger på båndbruk, kan en Turing-maskin simulere denne oppførselen ved å bruke tilleggstilstander for å spore båndets grenser. Denne simuleringen sikrer at Turing-maskinen oppfører seg som en LBA, og gjenkjenner dermed kontekstsensitive språk.
For ytterligere å illustrere, se på språket L = { a^nb^nc^n | n ≥ 1 }, som er et klassisk eksempel på et kontekstsensitivt språk. Dette språket kan ikke genereres av en kontekstfri grammatikk, da kontekstfri grammatikk mangler evnen til å håndheve avhengigheter mellom flere deler av en streng. Den kan imidlertid genereres av en kontekstsensitiv grammatikk med regler som S → aSBc | abc og Bc → bC, blant annet. En LBA kan konstrueres for å gjenkjenne dette språket ved å bruke det avgrensede båndet for å holde styr på tellingene av 'a'er, 'b'er og 'c'er', og sikre at de er like.
Evnen til en Turing-maskin til å gjenkjenne kontekstsensitive språk er ikke bare teoretisk, men har praktiske implikasjoner i datalingvistikk og programmeringsspråk. Mange programmeringsspråk har syntaktiske konstruksjoner som er kontekstsensitive, noe som krever analyseteknikker som går utover kontekstfrie grammatikker. Turing-maskiner gir gjennom sin generelle karakter et rammeverk for å forstå og implementere parsere for slike språk.
I beregningskompleksitetsteori er kontekstsensitive språk assosiert med kompleksitetsklassen PSPACE. Denne klassen består av beslutningsproblemer som kan løses av en Turing-maskin ved å bruke en polynom mengde plass. Gjenkjennelsen av kontekstsensitive språk av Turing Machines stemmer overens med denne kompleksitetsklassen, ettersom LBA-er, som gjenkjenner disse språkene, opererer innenfor polynomiske rombegrensninger.
Kontekstsensitive språk er faktisk gjenkjennelige av Turing Machines. Denne gjenkjenningen forenkles av Turing Machines evne til å simulere Linear Bounded Automata, som er spesielt designet for å akseptere kontekstsensitive språk. Dette forholdet understreker kraften og fleksibiliteten til Turing Machines innen formell språkteori og beregningsmessig kompleksitet.
Andre nyere spørsmål og svar vedr EITC/IS/CCTF Computational Complexity Theory Fundamentals:
- Med tanke på en PDA som kan lese palindromer, kan du beskrive utviklingen av stabelen når inngangen for det første er et palindrom, og for det andre ikke et palindrom?
- Med tanke på ikke-deterministiske PDAer, er superposisjonering av stater mulig per definisjon. Imidlertid har ikke-deterministiske PDA-er bare én stabel som ikke kan være i flere tilstander samtidig. Hvordan er dette mulig?
- Hva er et eksempel på PDA-er som brukes til å analysere nettverkstrafikk og identifisere mønstre som indikerer potensielle sikkerhetsbrudd?
- Hva betyr det at ett språk er kraftigere enn et annet?
- Hvorfor er språket U = 0^n1^n (n>=0) uregelmessig?
- Hvordan definere en FSM som gjenkjenner binære strenger med like antall '1'-symboler og vise hva som skjer med den når du behandler inngangsstreng 1011?
- Hvordan påvirker ikke-determinisme overgangsfunksjonen?
- Er vanlige språk likeverdige med Finite State Machines?
- Er ikke PSPACE-klassen lik EXPSPACE-klassen?
- Er et algoritmisk beregnbart problem et problem som kan beregnes av en Turing-maskin i henhold til Church-Turing-oppgaven?
Se flere spørsmål og svar i EITC/IS/CCTF Computational Complexity Theory Fundamentals